You are currently browsing the category archive for the 'personlighetstesten' category.
Jeg må bare få lagt til at skrivingen av den forrige posten gjorde at jeg kom sent på jobb i dag (riktig nok ikke forsent, bare etter tiden de vil at vi skal møte).
Du som har fulgt nøye med i timen (dvs. lest posten nedenfor) skjønner at dette virker selvmotsigende. Jeg som er J skulle da ikke ha problemer med å holde tiden? Jeg tror det er mange av mine venner og kjente som vil hevde at jeg ikke kan være en J. Jeg som alltid kommer forsent. Jeg har lurt litt på dette selv. Også tenkt at her kommer gjerne perfeksjonismen min inn. Men nå har endelig funnet en teori som kan stemme med J-beskrivelsen. Og den bygger faktisk på at det er variasjoner innen hver bokstav, så her skulle de som føler seg fengslet også kunne eniges. So here it goes…
Det er to sider ved J-en som har kjemper inni meg før jeg skal nå noe. Det er den som har lyst å komme i tide, få med seg alt, oppfylle kravene. Men så er det også den som har lyst å fullføre oppgaven jeg holder på med. For hvis jeg er sent ute, vil du alltid få en unnskyldning. “Jeg måtte bare gjøre meg ferdig med..”, tror jeg er en standard. Og slik var det i dag. Jeg tenkte: “Det kan da umulig ta så lang tid å få skrevet ferdig denne posten. Og gjør jeg den ferdig, slipper jeg å måtte stresse med det i kveld”. Som vanlig greide jeg å lure meg selv. Men ble på den annen side sittende her og skrive dette i steden, så hva jeg vant på det, vet jeg ikke helt:p
Jeg skjønner skepsisen din, og møter den ofte. Poenget er at dette ikke er et horoskop. Det er heller ikke sånn at du legger sammen tall og kommer fram til om du er dømt til evig ulykke eller er Fetter Anton.
Egentlig blir det feil å kalle det for en test. Det er jo egentlig en slags kartlegging. Det er ikke rart at du kjenner deg igjen i typebeskrivelsen. Alt som kreves er at du har vært ærlig med deg selv når du svarte på spørsmålene. Det er som om du plusser tall på en kalkulator. Du visste bare tallene på forhånd, men når du får svaret, kan du se at det stemmer.
Det spesielle med denne testen er faktorene den har valgt å fokusere på: Måten man kommuniserer med andre mennesker, hvordan man oppfatter verden, på hvilket grunnlag man tar avgjørelser og hvordan man tar avgjørelsene. Det er opplagt at en beskrivelse av dette, også vil være en god beskrivelse av din personlighet. At det går an å forenkle så kraftig som til å dele inn i bare fire hovedtyper er ganske fasinerende. Men hvorfor ikke? Har du aldri lagt merke til at noen av folkene rundt deg har en tendens til å gjøre de samme tingene eller oppfatte en situasjon på samme måte? Det betyr ikke at de er prikklike, bare at de har noen fellestrekk.
Generalisering er likevel et stort problem. For alle J-er møter ikke opp til avtaler to timer før tiden, og alle P-er kommer ikke pesende inn tjue minutt etter skolestart. Det er heller ikke det som ligger i begrepene. Poenget er hvordan J-er og P-er oppfatter seg selv og verden. Jeg ser et klart skille når jeg er med P-venner og J-venner. J-ene har fokuset på å bli ferdig, med lekser eller klargjørelser til en fest, hva det skal være. Da kan J-en ta det med ro. P-en vil derimot kunne slappe av når som helst. Det som kommer kommer. Og en P vil ha problemer dersom han/hun vet for mye om hvordan fremtiden kommer til å bli. Stikkordet er fleksibilitet.
Så kommer vi inn på sakens kjerne; hvorfor noen bestreber å bli mer lik en annen bokstav. Kanskje vil en N, være en S for å slippe å bekymre seg over “det store bildet”? Eller en I kunne tenke seg å være E, for å ha mer potensiale for å være sosial? Her må vi skille mellom det å “skifte” bokstav (som det diskuteres om er mulig, men dette blir stortsett forkastet, en er det en er) og å “bli mer som” en annen bokstav. Jeg synes det siste heller kunne kalles å bli en “mer balansert” (f. eks) P. Detaljert planlegging vil ofte stresse en P, og det vil ikke gi han/hun noen tilfredstillelse. Det å møte opp til avtalte tider, vil P-en tjene på i forhold til andre, uten at det sannsynligvis vil plage han/hun nevneverdig. Nå ble det mye P-snakk. Som J har jeg så klart også ønsker om å være en P. Slippe bekymringer og ta det med ro uten at alt er i boks. Det er likevel ikke det samme som å forandre meg helt. Jeg tror at etterhvert som vi blir eldre, er det mange som greier å balansere personligheten sin bedre. Det følger f.eks. med å måtte ta et større ansvar. Jeg ser derfor ikke noe problem med et ønske om å endre seg selv, nærmere en annen bokstav.
For en stund siden skrev jeg en bloggpost om perfeksjonisme. Når jeg begynnte å diskutere temaet med Jon, snakket han etterhvert mer og mer om en bok han hadde lest. Den handlet om hvordan din plass i søskenflokken påvirker andre relasjoner og områder i livet ditt.
Selv er jeg sistefødt og attpåklatt, og har så klart skjønt at dette har hatt mye å si for hvordan jeg har blitt. Det er visse privilegier som følger det å være den siste som trenger å tas ekstra vare på og oppdras. Det at de andre hadde krøpet ut av redet i god tid før jeg i det hele tatt hadde funnet ut at jeg hadde vinger, gjorde vel også sitt. Den bortskjemte minsten er kjent for de fleste. Men Kevin Lemans “Din plassering i søskenflokken” pekte på andre særmerker med sistefødte. Et typisk trekk var at sistefødte var særlig manipulerende. Read the rest of this entry »
For å gjøre det litt lettere for dere. Inkludere dere litt i noen av mine uendelige samtaler om dere. Så slipper jeg å spørre deg om du har tatt testen hver gang jeg ser deg. Så slipper du å fortelle at jeg har glemte å sende deg lenken for n’te gang. Eventuelt for folk som ikke har hørt om Testen (<– er man ikke morsom?;)
Nytt