Dagens: Kos?

Universitetet er gøy. Hvorfor er universitetet gøy? Fordi man lærer ting der. Hvilke ting? Interessante samtaleemner og trivielle fakta. Nå har jeg nettopp lært om kos. Så hva er det som er så spesielt med kos? Det finnes kun i Norge.

Hva er kos?

Vi har åpenbart sengekos (om enn det er et lite brukt uttrykk). Men så har vi også kos som i “kos og klem”, eller for de litt mer hippe “koz og klemz”, og det er ikke noe som er forbeholdt kun de(n) nærmeste. Det kan ikke være et like intimt uttrykk, men akkurat hva som ligger i det, føler jeg aldri at jeg har fått svar på.. Men så har vi den siste typen kos jeg kommer på: Når jeg var liten var vi ofte på besøk hos, eller hadde besøk av en venninne av mor, som likte å uttrykke, akkurat i det vi satte oss til med middagen, eller i store myke stoler, at; “Nå koser vi oss!”. Og det er definitivt en mye mer upersonlig ytring, som ikke krever kroppskontakt av noe slag, så vidt meg bekjent.

I utlandet, derimot, kan en nok si at en har det cozy foran peisen, men det stopper der. Man har ikke cozy-time med vennene sine…

Så neste gang noen spør deg og Norges stolheter trenger du ikke bare å svare A-ha og ostehøvel. Vi er faktisk også storprodusenter av kos.

Gratulerer med dagen, Gunvor

Lurte bare på om du husker…

…nattoget gjennom landet med høy musikk og en koselig rød musiker?

…3SK-tur med ‘Svane i solnedgang’ på Åmot?

…skjærgårdskos (babymat f.eks.)?

…din herlige sveis på Dieter Meiers?

…alle de andre festene hos Mari?

…alt det andre rare, koselige og morsomme vi har funnet på…?

Og til sist: …at jeg er glad i deg?:)

Dagens: Snublere

Det finnes ideer som er like enkle som de er geniale. For eksempel StumbleUpon.

For uinnvidde: En ekstra knapp på vertøylinja som bringer deg hvor som helst på nettet, alt etter dine egne interesser. Praktisk til samling om informasjon og veldig gøy som leketøy. Fare: Tidssløsing på høyt nivå, og skremmende mye triviakunnskap.

Her er dagens loveable stumblings:

1. For Matrixentusiaster & matvareproduksjonsskeptikere: The Meatrix. Har en viss underholdningsverdi, og kan muligens få en til å tenke litt på hva en putter i kroppen sin. Likevel kanskje mer aktuell for amerikanere.
2. En klassiker jeg helt hadde glemt: PostSecret. Søtt, hjerteskjærende eller bare morsomt. Folk rundt om i verden skriver ned hemmelighetene sine på et postkort og sender dem inn anonymt.
3. Det er muligens litt juks å dra inn en annen bloggliste i en slik oversikt, men denne er god. Her står alt du burde kunne, fra å tenne et bål, til å takle politi, eller, som jeg prøvde å lære meg: Hvordan du starter bilen din med startkabler (noen andre som har glemt lysene på?).
4. Så de litt særere innslagene: Du ville kanskje blitt glad for å kunne åpne denne boksen ved lunsjtid? Men jeg ville definitivt ha blitt ganske skeptisk til denne? Vel, kanskje det er et spørsmål om kjønn… (Flere ideer til hvordan sprite opp matpakken finnes her)
5. Hvis du føler deg i virkelig kunstnerisk humør, kan du kanskje lage denne til neste fest? Jeg tror nok du ville fått oppmerksomhet i alle fall.
6. Og om du sliter litt med populariteten, ikke har noen til å le av vitsene dine, så kan du alltids få deg din helt egne trommehvirvel, når som helst.
7. Eller kanskje du er i det mer seriøse hjørnet. Om du er mer interessert i språk, kan du jo lære deg jiddisk? Her er en ordbok.
8. “(..)mathematics tells us that there are more than 2 Trillion Methods of feeding a lace through the six pairs of eyelets on an average shoe”. Det er mange måter å utmerke seg på, hva med å starte med skolissene?
9. Og, selv om jeg ikke har snublet over denne, må den jo få være med: LOLcat power
10. Avslutningsvis, dagens test. Jeg er tydeligvis en seriøs person, opptatt av merker & eleganse. Si meg fargen på Hawaii-skjorta di, og jeg skal si deg hvem du er…

Dagens: HappyEmo

Jeg elsker den siden ved sistefødte som gjør oss så lette å glede! Etter en uke med sene kvelder (utkledningsuke, utkledninger tar tid) og støvete hals kom jeg i dag motløs på skolen til prøve i første time. Faget som i fjor bød på prøver bedre enn skoletimer i et hvert fag og god tilbakemelding, har i år blitt til stress og skuffelse. En kan si hva en vil om flervalgsprøver, men det er utrolig hvor vanskelige de kan være. Jeg suger på å utføre dem. Samme hvor mye jeg har lest. De store linjene jeg er så glad i forsvinner og alt som er viktig er de små pirkete detaljene som står i bildetekstene i boka.

Derfor ble jeg så utrolig glad, tross emotemaet i dag, da jeg så læreren min stille seg opp ved kateteret og fortelle at i dag ble det prøve på papir i steden. Ja, jeg innser at jeg er utrolig lett å glede… Og det ble bare bedre. Etterpå fikk jeg forrige prøve tilbake. Den med flervalgsprøve som gikk rett… Ja. Men lærere er koslige dyr, og jeg fikk full score på tross av den dårlige testen=)

Besvarelsen min har jeg lagt ut, den gir en kort innføring i en trist historie som vi sjelden får høre om annet enn i korte blaff av blod på Dagsrevyen. Les gjerne gjennom og si din mening.

Dagens: Fordom

Jeg har fordommer. Men jeg liker å balansere dem. Dagens tema er unge ektepar.

Ofte føler jeg at folk ser ned på par som gifter seg når de er unge. Vi syns det er naivt av dem å tro at de vet nok om verden til å kunne binde seg til hverandre for evigheten. At de bare tar den første og beste. Vi spår anger og skilsmisse. Nå sier jeg ikke at alle ser på det på denne måten, men jeg mener dette er en rådende holdning i vårt postmoderne samfunn, der Friheten står over alt.

Hva er det så som har fått meg til å tvile? (Og nei, jeg går ikke med gifteplaner). Tanken forutsetter at du forandrer deg og samtidig ikke. Og før du tror jeg har blitt gal, vennligst les videre. Samfunet roper at du må finne deg selv. Men samtidig må du prøve alt før du finner det ut. Alt skal gjøres, alt skal prøves. Det er som et langt regnestykke, når du er ferdig skal du sitte igjen med svaret. Og da, da kan du binde deg. Men samtidig vet vi at det vi opplever påvirker oss. Det former oss. Da virker all prøvingen litt motstridende. For hva om du gjorde noe feil. Du gikk inn i et forhold du egentlig ikke ønsket. Du dro ut til et område som ga deg en kronisk utrygghet. Skal du så kunne legge alt bak deg når du endelig finner den rette?

Hva om “den rette” ikke er rett på alle områder? Kanskje du engang hadde en som vasket opp hverdag? Han overså deg kanskje totalt ellers, men han gjorde jo det “den rette” aldri gjør. Så begynner du å tenke: Hvis du bare legger ut på ny, da finner du kanskje den fullkommne? Et gammelt visdomsord sier: “Den som aukar sin kunnskap, aukar si kvide”. Enhver erfaring har sin pris.

Men den som ikke har opplevd noe, hvordan skal den vokse, ved siden av et annet menneske? Vel, for det første: I trygghet. Et giftermål er en stor avgjørelse om en er ung eller gammel. Unge mennesker kan også være trygge på hverandre, og kjenne hverandre. Og å oppleve livet sammen med noen, å gjøre bestemmelser sammen, ha noen å møte verden med: Er ikke det en fordel?

Og hva ville du like best: Å vite at du er valgt fordi du er du, og vite at din tilkommende bare har hatt deg og er fornøyd med deg, og vil gjøre hva han kan for å holde sammen med deg, eller å vite at du er plukket ut, kanskje gjennom nøye utvelging, ikke nødvendigvis fordi du var den beste, men fordi tiden var moden og du var det minste ondet? Risikoen for at hun sammenligner deg med andre vil alltid ligge der. Og har du selv lyst å angre, på noen du forkastet? Igjen går det an å si at en kan angre på det en aldri har opplevd, men er det noe verre enn å angre på noen en har forkastet? Er det noen grunn til at det er verre å gifte seg ung enn når en er eldre?

Trenger virkelig alle en ego-tid, mellom familien og giftermål? Tid for å være alene, gjøre som en selv lyster? Det kan også gjøre det vanskeligere å binde seg når en må gi opp noe. Og en har jo vissheten om at det må ta slutt. Hva med å starte i et forhold, med fritid til å gjøre egne ting? Eller gleden av alltid å ha noen å gjøre noe sammen med?

Nå skal det påpekes at ikke alle finner den de vil være sammen med før de er blitt litt eldre. Poenget her er bare å påpeke at dersom noen mener de har funnet denne perfekte, hvorfor skal samfunnet si at det må være galt?

Jeg vil ikke si jeg er en ekspert. Og jeg er definitivt klar over at det er et tema for diskusjon (noe det også ble da jeg nevte dette hjemme). Mitt eneste formål er å framstille to sider av en sak. En sak jeg faktisk ikke har vært på noen av sidene av. Men som jeg mener at samfunnet og media ikke bør ta standpunkt i.