Å nyte livet med Oscar Wilde

-I have never searched for happiness. Who wants happiness? I have searched for pleasure.

-And found it, Mr Grey?

-Often, too often.

Eg har lese romanen til Oscar Wilde, kanskje verdas mest kjende homofile mann (eller bifile, om det var det han var). Han skriv godt. Og tankevendande. “The Picture of Dorian Grey” får deg til å forstå kva Aristoteles meiner (for dei som har ExPhil..) når han snakkar om at lukke ikkje kan kome frå t.d. nyting, åleine. Wilde let også vende mange faste normer om korleis ein skal forhalde seg til verda. Hans kjende sitat, som blir brukt i tide og utide; “Eg kan motstå alt, bortsett frå freistingar”, er eit henta fra denne boka.

Dorian Grey let seg freiste. Dette kan nok høyrast ut som eit lett nok tema å skrive bok om. Det er måten Wilde vrengjer karakterane sine og sinnsstemningane deira som gjer boka hans til noko Annleis. Som t.d. korleis Dorians ideal, Lord Henry, rettferdiggjer Dorians framprovosering av eit sjølvmord. Dette gjennom å sjå på teateret som ei eiga verd. Verken Ophelia eller Julie har livets rett når stykket er ferdig. Då ei heller skodespelerinna. Alt er lov, om berre ingen veit om det. Og ærlegdom, har inga plass i herr Greys verd. Med Lord Henrys ord:

Is incincerity such a bad thing? I think not. It is merely a method by which we can multiply our personality.

“The Picture of Dorian Grey” er den einaste romanen Oscar Wilde skreiv. Korleis mannen kunne bli dømd som homofil, med grunnlag i denne boka, er meg ei gåte. Men eg trur nok haldningane til personlegdommane i boka kan vere skremmande nok.

En ting som er verdt å ha, er også verdt å jukse for

Overskriften er et sitat av W.C. Fields, en amerikansk komiker, hentet fra boken “Freakonomics”. Fra jeg tok opp boken på skolebiblioteket i dag og fram til i kveld har jeg kun lagt den til side to ganger. Da regnet truet med å ødelegge sidene og da jeg trengte mat. Det er utrolig hvor interessant økonomi er. Ja, du leste rett. Boken er bygd på en “uskikkelig økonom” som “utforsker alle tings skjulte sider”. Jeg tenkte jeg kunne dele noe av de faktaene som fascinerte meg mest (samtidig sannsynligvis de mest ubrukelige) med deres.

To økonomer og en psykolog gikk nemlig sammen for å finne svar på spørsmålet:

Hvor direkte (og ærlige) er folk når de skal fortelle om seg selv i annonser på date-sider på nettet?

Her er resultatet av undersøkelsen av analyserte data fra 30 000 amerikanske brukere:

• Mer enn 4 % oppga at de tjente mer enn 200 000 dollar ( ca. 1,3 mill) i året, mens under 1 % av internettbrukerne ellers tjener så mye (kan tyde på at 3 av 4 blant dem med høyest inntekt tok for hardt i…)
• Både kvinner og menn oppga at de var nesten tre centimeter høyere enn befolkningsgjennomsnittet
• Med hensyn på vekt var mennene på linje med befolkningsgjennomsnittet, mens kvinnene oppga at de veide rundt ti (!) kilo mindre enn gjennomsnittet
• 70 % av kvinnene hevdet at deres utseende var “bedre enn gjennomsnittet”
• 67 % av mennene mente de var “over gjennomsnittlig” pene

For min del har jeg ikke så veldig dårlig samvittighet, men jeg tipper det kanskje er noen der ute som burde se over Facebook-profilen sin en ekstra gang….