Noen tanker fra et litt ensomt hode… Jeg er alene hjemme, men gleder meg til å hente en kjæreste, som har vært hjemme og gjort sin borgerplikt, på perrongen senere i dag. Og siden hodet mitt faktisk blir veldig tomt når jeg er alene, får dere bare noen rare og usammenhengende tanker fra uka som har gått:
- Kjærestepar, de ligner på dominobrikker gjør de ikke? De er veldig like og henger perfekt sammen, men kan kun kombineres med andre på hver sin side. En sjelden gang finnes det en annen brikke som passer å legge inntil på langsiden. Når venner får seg kjærester har ikke jeg nødvendigvis mye til felles med vedkommende, selv om de to sannsynligvis har det. Og når jeg snakker med andre, hører jeg om det samme. Det er gjerne litt vanskelig å forholde seg til noen man kun har et menneske til felles med. Kanskje naturlig, men jeg syns det er rart. Noe må man jo ha til felles, så hvor kommer den klamme stemningen fra? Nå vel…
- Tanke 2: Hvorfor er kvinnelige politkere bedre enn mannlige til å oppfordre en tv-skjerm til å stemme? Da jeg så på partilederdebatten på fredag, ble jeg lite imponert av Torstein Dahles oppramsinger og Sponheims stotring og Stoltenbergs intense stirring. Halvorsen, Solberg og Jensen derimot -hadde de vært på samme side i politikken ville de lett lurt meg med uten å vise en flik av partiprogrammet..
- Tanke 3 er om tanker. Tenker du noen gang på at du tenker? Da jeg var liten fortalte jeg meg selv ting, og tenkte at jeg var ganske alene om det. Nei, ikke som i å faktisk snakke meg selv. Jeg fortalte meg selv inni hodet mitt at jeg måtte ikke bli for skuffa om ting ikke gikk som de skulle, for eksempel. Det har jeg alltid syns at var en snodig ting å kunne gjøre. Jeg forestilte meg alltid hjernen min som delt i to; den delen som på en måte var “meg’”, og den delen jeg ikke kunne kontrollere. Det hele høres kanskje sært ut? Men bare noen dager etter at jeg hadde snakket med min kjære E om det, begynte han å snakke om det igjen. Hvorfor? Fordi han leste om det. Det er tydeligvis en del av Satres teorier (om jeg forsto ham rett). Vi har en pre-refleksiv bevissthet som tar inn inntrykk, som f.eks at du nå tenker “nå leser jeg på en blogg”, men så kobles gjerne den refleksive bevisstheten inn og du fortsetter med å tenke “burde jeg bruke tiden min på dette?” (forhåpentligvis). Det er da litt fasinerende?
1 comment
Comments feed for this article
september 25, 2009 kl. 6:31 pm
Gunvor
Veldig enig i den første der – det er dessuten noe Kristina og jeg har diskutert flere ganger. Særlig noe som ligger litt i forlengelsen av det, som har med hvordan det er å være singel og finne på noe sammen med et par. Det er veldig merkelig hvordan det både kan gå veldig bra (en trio som har det gøy sammen) og helt elendig (femte hjul på vogna osv). Og det er veldig gøy å finne ut hvordan både den single og paret oppfatter situasjonene forskjellig =p Utrolig fascinerende =)