På slutten av fjoråret (eviglenge siden) blogget jeg om feminisme i femtitallsfilm og hvordan kvinnene på sett og vis stod sterkere da. De var lokkere og fristerinner, men det var i det minste hos dem makten lå. Uansett tenkte jeg det nå var på tide å se på guttenes rolle i “the good old days”. Og hvorfor jeg mener den er aktuell i dag.

“Det glade femtitallet”. Alt var enkelt og ordnet. Mannen skulle beskytte og forsørge sin kvinne. Konen skulle være hjemme, være den sosiale kontakten i familien, passe barna og ta seg av huset. Selv om en er ihuga feminist, må da vel dette på et vis høres forlokkende ut. Bare på grunn av enkelheten. Men var alt så lett? Jeg hadde forventet små hverdagsproblemer, og oppstilte karaktertyper av femtitallsfilmen. Dels er det det som er å finne, men en skal ikke utelukke James Dean. Den kjente skuespilleren med det tragiske dødsfallet. For i hans karakterer er det lite sikkerhet å spore.

“Man has a choice and it’s a choice that makes him a man” sier Cal Trask, Deans rollefigur i “East of Eden” (1955). Temaet “hva er en mann?” står sterkt i denne filmen, og Deans mest kjente: “Rebel Without a Cause” fra samme år. Begge handler om outsidergutten (med store bedårende øyne) som ikke finner sin plass i samfunnet. Løsningen ligger i å gjenvinne sin ære. Bli voksen. Bli en Mann.

Nå passer jo det godt inn i settingen. Endelig er gutten klar til å ta ansvar, gjøre som folk flest og innordne seg etter normene i samfunnet. Og denne tankegangen, vil du kanskje si, hører til femtitallet. Opplegget med “kjønnsroller” er gammeldags, og verden har gått fremover siden da. Jeg var enig med deg. Nei, det er ikke en skrivefeil. Jeg var. Nå er jeg ikke så sikker lenger.

For hvordan er guttens rolle i dag? Hva er det en jente ser etter i en gutt?

Tidens motto er jo “likestilling”, så da ser hun altså etter akkurat det hun allerede har? For å forklare meg selv: Det er ikke politisk korrekt å si at en kvinne har visse egenskaper og en mann andre, men de fleste har vel en eller annen gang lurt på hva det er som gjør at akkurat han/hun (som ser ganske så normal ut, og som du ikke ville lagt merke til på gata) alltid scorer de beste jentene/guttene. Det må vel være noen generelle triks som gjør at du blir lagt merke til av det motsatte kjønn. Og hva har dette med James Dean og forstyrrede unggutter å gjøre? Alt.

Jeg mener at samfunnet vårt ikke har godt av likestilling på alle punkter. Ikke alltid i forholdet mellom de to kjønnene. For når begge er jevnbyrdige ligger også ansvaret for å ta kontakt på begge. Det er, som tidligere nevnt, når Dean tar ansvar at han finner løsningen. Det er banalt, og du kan kalle meg sjåvinistisk. Men jeg mener ikke at mannen skal ha full kontroll, og at det skal være ulovlig og feil at en kvinne tar intiativ. Mitt poeng er at jeg tror at vi alle blir ganske forvirret av å ikke ha noen regler. Jeg har møtt kjærester som ikke ble sammen før flere år etter at de først møttes, fordi ingen av dem ville ta intiativet. Andre gjerne en illojal venn som går mellom og forteller hva de føler for hverandre. Ville det virkelig vært så galt å innføre noen spilleregler? Guttene er tydeligvis like forvirrede nå som før, men før trengte de bare å innse at de måtte ta valget. I dag er det ingen som kan si hva som er det rette å gjøre.

Så klart er det like flaut for en gutt som for en jente å få avslag. Og kanskje burde begge kjønn bli litt modigere. Men om regelen hadde vært at gutten var intiativtakeren (og så klart ingen regel uten unntak), ville kanskje ting gå litt lettere?