For en stund siden skrev jeg en bloggpost om perfeksjonisme. Når jeg begynnte å diskutere temaet med Jon, snakket han etterhvert mer og mer om en bok han hadde lest. Den handlet om hvordan din plass i søskenflokken påvirker andre relasjoner og områder i livet ditt.
Selv er jeg sistefødt og attpåklatt, og har så klart skjønt at dette har hatt mye å si for hvordan jeg har blitt. Det er visse privilegier som følger det å være den siste som trenger å tas ekstra vare på og oppdras. Det at de andre hadde krøpet ut av redet i god tid før jeg i det hele tatt hadde funnet ut at jeg hadde vinger, gjorde vel også sitt. Den bortskjemte minsten er kjent for de fleste. Men Kevin Lemans “Din plassering i søskenflokken” pekte på andre særmerker med sistefødte. Et typisk trekk var at sistefødte var særlig manipulerende.
Nå kan du gjerne innvende at dette virkelig ikke er et sympatisk trekk. Hvem er det som er manipulerende? Sleipe tyver? Voldelige ektemenn? Cruella De Vil? Men når jeg leste det ble jeg ikke fornærmet eller irritert. Jeg kjente meg igjen. Det er sant at jeg vet litt om hvordan jeg skal legge fram et forslag for å få et ja, eller hva jeg skal si når noen er lei seg. Det er ikke noe jeg er flau over. Jeg ser på det som en styrke. Da jeg senere tok Myers-Briggs-testen ble påstanden bare forsterket:
ENFJs are the benevolent ‘pedagogues’ of humanity. They have tremendous charisma by which many are drawn into their nurturant tutelage and/or grand schemes. (Denne delen kan selvfølgelig diskuteres. Mange ganger synes jeg typen min blir litt vel glorifisert. Jeg passer ikke nødvendigvis alltid med beskrivelsen..) Many ENFJs have tremendous power to manipulate others with their phenomenal interpersonal skills and unique salesmanship.
Likevel, det er ikke bare jeg som har et skrudd hode som finner dette positivt:p Teksten avsluttes:
But it’s usually not meant as manipulation — ENFJs generally believe in their dreams, and see themselves as helpers and enablers, which they usually are.
Så frykt ikke, det er ikke vondt ment;)

1 comment
Comments feed for this article
mai 25, 2008 kl. 11:10 am
Gunvor
Haha, dette forklarer jo det meste =p Dvs. selv var jeg jo yngstemann i elleve år, og, vel, jeg må jo innrømme at jeg kanskje er en smule, vel, manipulerende ;o)
Det stemmer at du er god til å si de rette tingene. En av de tingene jeg imidlertid setter alle mest pris på i den sammenheng er at du også sier til meg når jeg ikke gjør det ;o)
Takk for at du er den du er =)