Da har jeg bestemt meg. Forkjølelsen skal fly med de onde åndene. Innen oktober er over skal jeg være frisk.

Det er nemlig noe med den sangvinske natur som forbyr meg å holde meg hjemme over lengre tid. Jeg kjenner at det nykker i mine såre stemmebånd. Likevel, det blir mer og mer åpenbart at kroppen min trengte denne pausen. Bare litt synd at psyken ikke var helt enig. (Legg merke til mitt høyst dualistiske menneskesyn -nummeret før jeg konverterer til hinduismen! Og ja, jeg har greid å tvinge mine såre øyne gjennom deler av pensum til religion&etikk-prøven. Det er da ikke prestasjonshigen som er syk…)

Når jeg nå bare har måttet innse at jeg ikke har noen ting på skolen å gjøre, når jeg ikke kan snakke og har problemer med konsentrasjonsevnen, har jeg derimot hatt tid til å tenke på alle de tingene jeg ikke får gjort. Det er surt. Håper bare jeg blir frisk nok til å dra på menneskerettighetskurset til helga (noen som vil bli med, forresten?).

Så får jeg bare sitte her og drømme om sydhavsstrøkene, som visse ulojale venner har rømt til:) Og muligens drømme meg fram til Serinas store julefest, som er under planlegging=)