Gler meg til jul

 

 

Når eksamenslesinga tek overhand og alt ein kan tenkje på er kven Wilhelm Wundt var og om ein verkeleg hugsar kva som er kvar i hjernen, er det bra å koble av og gjenopplive ein gammal daud blogg. Og minne dei som moglegens bryr seg med å ta ein kikk inn på sida om at det hadde vore fint å møtas nå når me snart er ferdig med dette semesterets slit og åk. For å gjere viktigare ting.. som å sjå veldig snodig ut på bilete. Elles berre ei kort oppsummering av haustens besøk i bilete.

(Versågod)

Gler meg til jul:)

Blåmerkeblogging 2

Sånn kan det gå når man møter en bil og den møter deg…

I Heart:

Toleranse, Anne Holt og en slovensk filosof

I forrige uke tenkte  jeg og min kjære E oss på et foredrag holdt av en slovensk filosof. Dessverre var Samtidsmuseet fylt opp til randen, og på grunn av et lite innbydende gulv, klaustrofobisk tendenser og andre omstendigheter, valgte vi å droppe det. Likevel fikk vi allerede neste dag høre mer om den skjeggete mannen. Tilfeldigvis fra Anne Holt på en litteraturtilstelning.

Anne Holt, som promoterte den nye boka si, brukte taletiden sin på å formidle sin frykt for farlige grupperinger, minoriteters utsatte stilling i samfunnet. Hun har jo også tidligere vært ute i media og snakket om hvordan holdningene til homofile synes å ha endret seg de siste årene. Hun rettet også kritikk mot Slavoj Žižek, en slovensk filosof som Klassekampen hadde viet dagens forside. Hm, hvor mange slovenske filosofer har besøkt hovedstaden den siste måneden?

Det ble nødvendig å kjøpe avis, og riktig nok: “-Toleranse er farlig” lyder Klassekampens overskrift. Lite lovende. Men artikkelen inni avisen utfyller og forklarer Žižeks språkbruk.

Jeg respekterer politisk korrekthet, men bare til et visst punkt. Ulempen med toleransen er at den kan holde fordommer og rasisme under kontroll -men ikke gjøre noe med at slikt finnes.

Slik siteres filosofen i saken. Dette skulle vel være et positivt utgangspunkt for minoriteter?

Forside-overskriften har forsåvidt dekning i artikkelen. Dette er tydeligvis en filosof som har forstått “det tabloides” virkekraft. Men likevel.. Anne Holt hadde sannsynligvis ikke fått med seg detaljene i Slavoj Žižeks foredrag (om ikke min tolkning av hennes utspill ikke stemt i det hele tatt). Og hvor mange er det egentlig som får med seg “alt”? Det går tross alt raskere å lese en overskrift, enn å sette seg inn i en hel sak. Er vi tjent med at media “tabloidiserer”? Eller skaper det unødvendig forvirring?

Random

Noen tanker fra et litt ensomt hode… Jeg er alene hjemme, men gleder meg til å hente en kjæreste, som har vært hjemme og gjort sin borgerplikt, på perrongen senere i dag. Og siden hodet mitt faktisk blir veldig tomt når jeg er alene, får dere bare noen rare og usammenhengende tanker fra uka som har gått:

• Kjærestepar, de ligner på dominobrikker gjør de ikke? De er veldig like og henger perfekt sammen, men kan kun kombineres med andre på hver sin side. En sjelden gang finnes det en annen brikke som passer å legge inntil på langsiden. Når venner får seg kjærester har ikke jeg nødvendigvis mye til felles med vedkommende, selv om de to sannsynligvis har det. Og når jeg snakker med andre, hører jeg om det samme. Det er gjerne litt vanskelig å forholde seg til noen man kun har et menneske til felles med. Kanskje naturlig, men jeg syns det er rart. Noe må man jo ha til felles, så hvor kommer den klamme stemningen fra? Nå vel…

• Tanke 2: Hvorfor er kvinnelige politkere bedre enn mannlige til å oppfordre en tv-skjerm til å stemme? Da jeg så på partilederdebatten på fredag, ble jeg lite imponert av Torstein Dahles oppramsinger og Sponheims stotring og Stoltenbergs intense stirring. Halvorsen, Solberg og Jensen derimot -hadde de vært på samme side i politikken ville de lett lurt meg med uten å vise en flik av partiprogrammet..

• Tanke 3 er om tanker. Tenker du noen gang på at du tenker? Da jeg var liten fortalte jeg meg selv ting, og tenkte at jeg var ganske alene om det. Nei, ikke som i å faktisk snakke meg selv. Jeg fortalte meg selv inni hodet mitt at jeg måtte ikke bli for skuffa om ting ikke gikk som de skulle, for eksempel. Det har jeg alltid syns at var en snodig ting å kunne gjøre. Jeg forestilte meg alltid hjernen min som delt i to; den delen som på en måte var “meg’”, og den delen jeg ikke kunne kontrollere.  Det hele høres kanskje sært ut? Men bare noen dager etter at jeg hadde snakket med min kjære E om det, begynte han å snakke om det igjen. Hvorfor? Fordi han leste om det. Det er tydeligvis en del av Satres teorier (om jeg forsto ham rett). Vi har en pre-refleksiv bevissthet som tar inn inntrykk, som f.eks at du nå tenker “nå leser jeg på en blogg”, men så kobles gjerne den refleksive bevisstheten inn og du fortsetter med å tenke “burde jeg bruke tiden min på dette?” (forhåpentligvis). Det er da litt fasinerende?